I mange distriktskommuner er det innvandring som de senere årene har bidratt til å holde folketallet oppe. Innvandrere som kommer for arbeid, familie og av fluktårsaker utgjør viktige deler av mange små og store samfunn. For mange regioner og kommuner er det et uavklart spørsmål hva som skjer når arbeidsinnvandringen går ned. Noen distriktskommuner har også integreringsutfordringer, der innvandrere har lavere sosial mobilitet og opplever økonomisk marginalisering. Det gjelder både flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. Dette er utfordringer som kan adresseres av både lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Flere utvalg og statlige aktører har i de senere årene pekt på at fylkeskommunen kan bistå kommunene mer fremover.
Overordnet finner vi at fylkeskommunene har tatt på seg de nye oppgavene og det nye ansvaret. Integreringsfeltet gjenspeiler seg nå i planer og praksis i alle fylkene.
Samtidig er det slik at praksis og ansvar er ulik i de forskjellige fylkene. Fylkeskommunenes roller er utformet på bakgrunn av interne ressurser, og posisjonen integrering har internt i fylkeskommunen og i møte med samarbeidspartnerne.
Undersøkelsen viser videre at distriktskommuner sjeldent er eksplisitt prioritert i fylkeskommunens arbeid på integreringsfeltet, samtidig som flere ansatte rapporterer at de bruker mer tid på mindre enn større kommuner. Dette kommer blant annet av at mindre kommuner har små fagmiljøer, og at disse dermed tar kontakt med fylkeskommunen for råd og veiledning.
Rapporten er basert på dokumentanalyse og intervjuer med ansatte i fylkeskommuner der det er et høyt antall distriktskommuner (11 av 15 fylkeskommuner).